This site uses cookies.
Some of these cookies are essential to the operation of the site,
while others help to improve your experience by providing insights into how the site is being used.
For more information, please see the ProZ.com privacy policy.
This person has a SecurePRO™ card. Because this person is not a ProZ.com Plus subscriber, to view his or her SecurePRO™ card you must be a ProZ.com Business member or Plus subscriber.
Affiliations
This person is not affiliated with any business or Blue Board record at ProZ.com.
Services
Translation, Editing/proofreading, Subtitling
Expertise
Specializes in:
Advertising / Public Relations
Cinema, Film, TV, Drama
Media / Multimedia
Geography
History
Tourism & Travel
Journalism
Marketing / Market Research
Science (general)
Social Science, Sociology, Ethics, etc.
Rates
English to Norwegian - Rates: 0.05 - 1.10 USD per word / 0 - 1 USD per hour Danish to Norwegian - Rates: 0.05 - 1.10 USD per word / 0 - 1 USD per hour Swedish to Norwegian - Rates: 0.05 - 1.10 USD per word / 0 - 1 USD per hour
Payment methods accepted
Visa, PayPal
Portfolio
Sample translations submitted: 4
English to Norwegian: Inca Trail to Machu Picchu Detailed field: Tourism & Travel
Source text - English Inca Trail to Machu Picchu 4 Day
The 4 day trek Inca Trail to Machu Picchu is truly one of the World’s great walking routes – al-most a pilgrimage for many visitors to Peru. The objective of our trek is the magnificent Inca City of Machu Picchu, an Inca city left undisturbed by looters and unknown to the outside world until its remarkable discovery by Yale professor and explorer Hiram Bingham in 1911. The site is now listed as a UNESCO World Heritage Site, as was recently voted one of the seven ‘New Wonders of the World’.
Remarkable as Machu Picchu may be, the 4 day Inca Trail, part of a vast network of roads binding together the Inca Empire from Ecuador to Northern Chile is equally special. Traversing a wonder¬ful range of Andean Ecosystems from mountain meadows to lush cloud forests and with vistas of magnificent snow crested summits this trail should be appreciated for its natural assets in addi¬tion to historical ones. In many places we use sections of the Inca trail to Machu Picchu that have been in use for hundreds of years, passing Inca archaeological sites and storehouses as we go – sites that themselves possess their own unique fascination.
This is truly an adventure of a lifetime!
Day 1 – Cusco to Huayllabamba.
Our bus will pick us up early for our 2 hour ride through the spectacular scenery of the Sacred Valley of the Incas to the traditional market town of Ollantaytambo were we buy any last min¬ute supplies for the trail. Heading onwards for another hour we arrive at Km 82, the starting point for our Inca Trail to Machu Picchu trek¬king adventure. We enjoy a nutritious break¬fast while taking in the magnificent view of the snow capped Veronica, at 5750m the highest of mountains in the Urubamba Mountain Range. Beginning the hike we pass the Inca agricultural terraces at Patallacta, and after about 3 hours walking we arrive at our first campsite at the vil¬lage of Huayllabamba. (B.L.D.)
Day 2 – Huayllabamba to the Pacaymayo Valley.
Today is perhaps the Inca Trail to Machu Picchu greatest hiking challenge. Following breakfast we hike up past Llulluchampa, through an area of lush cloud forest. Continuing upward we be¬gin a steep 2 ½ hour climb to the 4200m pass of Warmiwañusca, ‘dead woman pass’. After taking in amazing scenery we begin our descent into the Pacaymayo Valley where we set up our camp, have dinner and recover from the days challenge. (B.L.D.)
Day 3 – Pacaymayo to Wiñay Huayna.
Today we climb Inca stairs to reach a second pass at 3850m. From the pass there are spectacular views of the Vilcabamba Mountain Range, last refuge of the Incas after the initial Spanish Con¬quest and home to the rebellion of Manco Inca and his successors. The trail continues into the Aobamba Valley and to the site Sayacmarca (In¬accessible Town). The trail climbs gently again, fringed with cloud forest to a third pass, again with magnificent views of Vilcabamba range. From the pass there’s a steep descent of more than 1000m to the substantial ruins of Wiñay Huayna (Forever Young) and the extensive ter¬races of Intipata. We camp in these spectacular surrounds and ready ourselves for an early start and the final push to Machu Picchu. (B.L.D.)
Day 4 - Wiñay Huayna to Cusco.
We get going very early this morning as we hike for about an hour to reach Intipunku, the Sun Gate. From here we look down on the Inca citadel of Machu Picchu and we watch the sun rise above the surrounding mountains from our fabulous viewpoint. Walking down to the site we have a 2 - 3 hour guided tour of the site, explain¬ing the uses and historical context of the many buildings. After this you have plenty of free time to explore and take in the site on your own – there is also the (optional) possibility to climb the vertigo inducing peak of Huayna Picchu, the spectacular mountain rising to the north of the ruins. Descending from Machu Picchu World Heritage Site to the town of Aguas Calientes there is time for a comfortable lunch in one of the town’s restaurants before catching the after¬noon train back to Cusco. On arrival in Cusco you will be transferred back to your hotel. End of our Inca Trail to Machu Picchu tour service. (B.L.)
Tour fees include all taxes and services.
From 2 passengers: US$580 p. p. Includes a personal porter to carry up to 8 kilos of your personal luggage.
PRIVATE TREKS: We can easily arrange privately guided Inca Trail treks if you prefer – for these services please add US$ 150 per person to the rates shown above. Please tell us whether you’d prefer a group or private journey when booking your journey.
STUDENTS/CHILDREN 15yrs or under: Discounts may be available for students or young children (under 15 years of age). Have a look at our ‘How to book’ section for further details. Student Discount with I.S.I.C.: US$ 45.00.
Translation - Norwegian Inkastien til Machu Picchu – 4 dager
Inkastien til Machu Picchu er en fire dagers fottur som virkelig er en av verdens flotteste turstier – nesten som en pilegrimsreise for mange besøkende til Peru. Målet med vår fottur er den storslåtte inkabyen Machu Picchu. En inkaby som ligger der uforstyrret av plyndrere og var ukjent for omverdenen inntil Yale-professoren og utforskeren Hiram Bingham gjorde sitt bemerkelsesverdige funn i 1911. Stedet er nå oppført på UNESCOs verdensarvliste og ble nylig kåret til en av sju ‘Verdens nye underverker’.
Selv om Machu Picchu er et helt bemerkelsesverdig sted, så er den fire dager lange fotturen på Inkastien som er en del av et stort nettverk av veier som binder sammen Inkariket fra Ecuador til det nordlige Chile like spesielt. Den manøvrerer seg gjennom et fantastisk område med andiske økosystemer fra fjellsletter til frodige skyomsvøpte skoger, og med utsikt over snødekkede fjelltopper, så skulle denne stien bli verdsatt for sine naturverdier så vel som de historiske. På flere steder bruker vi deler av Inkastien til Machu Picchu som har vært brukt i hundrevis av år. Vi passerer arkeologiske steder og stabbur fra Inkariket – steder som i seg selv har sin egen unike fascinasjon.
Dette er virkelig et eventyr for livet!
Dag 1 – Cuzco til Huayllabamba.
Vår buss plukker oss opp tidlig for en 2 timers tur gjennom den spektakulære naturen i inkaenes Hellige Dal til den tradisjonelle markedsbyen Ollantayambo der vi kan kjøpe de nødvendigste tingene for vår tur. Vi fortsetter videre en times tid og kommer til Km 82 som er startpunktet for vårt tureventyr på Inkastien til Machu Picchu. Vi nyter en næringsrik frokost mens vi tar inn over oss den storslåtte utsikten over den snødekkede Veronica som med sine 5750 meter over havet er det høyeste av fjellene Urubamba-kjeden. I starten på vår tur passerer vi inkaenes jordbruksterrasser ved Patallacta, og etter omtrent 3 timers vandring ankommer vi vår første leir ved landsbyen Huayllabamba. (F. L. M.)
Dag 2 – Huayllabamba til Pacaymayo-dalen.
Denne dagen byr kanskje på den største utfordringen langs Inkastien til Machu Picchu. Etter frokost går vi forbi Llulluchampa som er et område bestående av frodige skyomsvøpte skoger. Vi fortsetter oppover og begynner på en bratt 2,5 timers klatring til Warmiwañusca-passet på 4200 meter over havet – ‘den døde kvinnens pass’. Etter å ha tatt inn over oss den fantastiske naturen begynner vi nedstigningen til Pacaymayo-dalen der vi slår leir, spiser middag og slapper av fra dagens utfordringer. (F. L. M.)
Dag 3 – Pacaymayo til Wiñay Huayna.
I dag klatrer vi oppover Inkatrappene til et annet pass på 3850 meter over havet. Fra passet er det en fantastisk utsikt over fjellkjeden Vilcabamba. Dette var det siste oppholdsstedet til inkaene etter den første spanske erobringen og hjemmet til opprøreren Manco Inka og hans etterfølgere. Stien fortsetter inn i Aobamba-dalen og til Sayacmarca (Den utilgjengelige byen). Stien klatrer forsiktig oppover igjen kantet med tåkeinnhyllet skog til et tredje pass, igjen med en storslått utsikt over Vilcabamba-kjeden. Fra passet går en bratt nedstigning på mer enn 1000 meter til de store ruinene av Wiñay Huayna (Evig Ung) og de store terrassene i Intipata. Vi slår leir i disse spektakulære omgivelsene og forbereder oss til en tidlig start og det siste framstøtet mot Machu Picchu. (F. L. M.)
Dag 4 – Wiñay Huayna til Cuzco.
Vi starter veldig tidlig denne dagen og går i omtrent en time til Intipunku, Solens Port. Herfra kan vi se ned på inka-citadellet Machu Picchu og vi kan se soloppgangen over de omkringliggende fjellene fra vårt fantastiske utsiktspunkt. Når vi kommer til citadellet får vi en 2-3 timers guidet omvisning i den gamle byen der vi får forklart bruken av og den historiske konteksten av de mange bygningene. Etterpå får du godt med tid til å utforske byen på egen hånd. Det er også en mulighet (frivillig) for å klatre opp svimmelhetsfremkallende toppen Huayna Picchu, den spektakulære fjelltoppen som stiger opp nord for ruinene. Etter nedstigningen fra verdensarvstedet Machu Picchu til byen Aguas Calientes er det tid for en behagelig lunsj i en av byens restauranter før vi tar ettermiddagstoget tilbake til Cuzco. Når vi ankommer Cuzco vil du bli transportert tilbake til ditt hotell. Og det er slutten på vår turservice på Inkastien til Machu Picchu. (F. L.)
Turavgifter inkluderer alle skatter og tjenester.
Fra 2 passasjerer: 580 USDOLLARS per person. Inkludert en personlig bærer som bærer opptil 8 kilo av din personlige bagasje.
PRIVATE TURER: Vi kan lett arrangere en privat guidet tur på Inkastien hvis du foretrekker det – for denne servicen så vær så snill å plusse på 150 USDOLLARS per person til satsene vist ovenfor. Vær så snill å fortell oss om du fortrekker en gruppetur eller en privat tur når du booker din reise.
STUDENTER/BARN: 15 år og yngre: Rabatter kan være tilgjengelige for studenter og yngre barn (under 15 år). Ta en titt på vår ‘Hvordan booke turer’-avsnitt for ytterligere detaljer. Studentrabatt med I.S.I.C.:
45.00 USDOLLARS.
English to Norwegian: Never more than twice General field: Art/Literary Detailed field: Poetry & Literature
This is a work of fiction.
Any resemblance to actual events or persons, living or dead, is purely coincidental.
1
The warm air, typical of mornings of the end of May, had coaxed the commissioner of police into not wasting too much time with breakfast and spend part of the day fixing the garden.
Actually those three hundred square meters, bought just a few months before from an old tired man, couldn’t yet be defined as a swarming of fruit and vegetables tempting just by looking at them.
Germano had thus decided that he would devote at least a day at week to it, once the soil would be ready.
For the moment, though, the commissioner had to spend various days of his vacation in order to make sure that mass of uncultivated land filled with rocks and stones, could at least bear some resemblance to a garden.
He devoted that specific morning to graft tomato plants in the already practicable soil, which happened without too much difficulty but a lot of satisfaction for Germano who, once finished with the graft, sat directly on the ground to contemplate his handiwork.
What was artistic and worthy of admiration about observing a hundred bamboo canes sprouting from the ground was beyond him, probably it could be clear only to commissioner himself.
When he finished smoking his cigarette he decided it was time to get up and finish the job with watering, noon had come and gone and the heat was starting to be felt.
While he tried to get the water to each of the tomato’s plants, wearing a t-shirt and shorts, the commissioner noticed a shape getting close to the gate which separated the small plot of land from the street.
When he realized that the man gave no sign of wanting to go away, Germano decided to put the water hose away and get close to the gate too.
Once close he recognized a familiar face.
“Hey, Vincent…”.
“Hi Mario…”.
“I didn’t recognize you dressed like this…I’d rather wait without starting to shout your name!”
“Don’t worry…come on in”.
Mario Pezza was an old friend of the commissioner, a few years before there had been an investigation into a theft of some artwork stolen from Pezza’s antique shop, once the case had been solved and the thieves arrested, the two of them had remained friends.
“To what do I owe the pleasure…”.
“Nothing in particular, Vincent – I was just passing by, I buzzed, your wife told me that I’d find you here, so…”.
Germano suddenly frowned, making his friend correct himself.
“…I forget sometimes that you are a cop, Vincent – so I delude myself into thinking you’ll buy my bullshit”.
“Now, that’s better, Mario. Anyway, let’s sit down, first”.
Germano made room on an old plank-bed on the floor, while his friend used the chair the commissioner had previously used to rest on.
“Actually something weird happened to me a few days ago, Vincent…”
“Go on…”
“One guy, Giovanni De Lillo, came into my shop, I don’t know if you know him, he’s an old retired teacher and…”
“Oh, yeah, of course I know him, I often meet him at the bar”.
“Right – I don’t know if you’re aware that he had a mild heart attack not so long ago, so…”.
“No, I wasn’t aware of that, but now it’s clear why I haven’t seen him in a while, but do go on…”.
“The doctor suggested him to take walks from time to time, so to make his situation better; he has started to take these walks on early mornings, he takes the dog and goes out, walks near the woods, the one above Grottaferrata where that stream also flows”.
“I’m not really familiar with that zone, but that’s not a problem, go on telling…”
“He says he found a bottle with a message inside a few days ago, it was a classic A4 sheet with phrases written on it; Giovanni who believed it was coming from who knows where, like in the movies came to me, asking me to give it a once-over”.
“A once-over?”.
“Yes, some water and humidity must have filtered into the bottle and now the message has almost completely faded, our friend Giovanni must have thought he had found who knows what, since he asked me to make it readable again and also to make him a small frame for it…”
“And I guess you don’t think so…”
“You guess right, Vincent – I’ve tried to be honest with the old teacher, but in the end he didn’t want to hear about it, I think he’s sure…”
“Sorry to interrupt – but did you manage to understand what was written on that piece of paper?”.
“That’s the point, Vincent…Giovanni is sure that it’s a love letter coming from who knows what age while I…”
“Ok, give me the details”.
“There isn’t much to add actually; the words I’ve been able to decipher, rather some parts of them, six or seven at most, should be “help” and “death”, actually just the h and part of the e of the first word are readable, but I couldn’t come up with any other meaning”.
“What can you tell me about the rest?”.
“Not much, there’s some other half word like “de”, which as I said could mean “death” but – I don’t know – maybe it’s just bullshit, but I thought I had to warn you anyway”.
“You did well, are you free for lunch?”.
“Yes, I closed the shop about half an hour ago and I came to you. I’m free until three in the afternoon”.
“Very good, we’ll go to my house then, we’ll have my wife making some fettuccine and then you’ll show me that note, okay?”
“I’m in…”.
After a couple of hours, the two friends decided it was time to get up from the table, made themselves some coffee and after drinking it, they got out of the commissioner’s house.
The shop was only a few hundred meters away, so they preferred to get there by foot; Germano had always believed that those objects held some appeal, just like the world in which, through restoration, they came back to new life.
He never said it outright to his friend, but deep down he didn’t need it, Mario Pezza had long figured it out.
They reached the backroom where the craftsman was used to keeping all those items he was still processing and then they went to a small desk.
The commissioner sat and he was shown the letter, he read it, rather, he tried to for some minutes before he handed it back to his friend.
“As a matter of fact there’s not much to decipher here, Mario…”.
“So it was just a waste of time…”
“No, on the contrary, I had come here trying to find something that would not make me investigate on it, if that makes any sense”.
“You mean that you were looking for something that would prove without a doubt that it was just a love letter?”.
“Precisely, but I didn’t find any, so…”
“So..?”
“Nothing! I’d like to send this letter to our handwriting expert, let’s see if he can give us something more on it”.
“Is there something I can do, Vincent?”.
“Yes. Try to meet the man who gave you the letter, Giovanni, make sure that he tells you exactly where he found it and what kind of bottle it was”.
“I understand. I’ll see you in a few days with the news, then”.
“Good, you can come to the police station, my vacation is over, starting tomorrow I’m back to work…”.
The two friends stayed in the shop for another half an hour before Germano left, saying his warm good bye to the antiquary.
2
After more than two weeks of vacation, the first obliged wake- up call came, as one would expect, as some kind of a shock to the commissioner.
With his kids having to get ready for school, his wife already working and from that day on, he too, the Germanos household at eight a.m. on that particular morning, bore more resemblance to a train station than a civil house.
After they managed, not without effort, to close the door behind them, the commissioner started the usual daily tour which included two stops, one to the kindergarten for the twins and the other to the secondary school for Luca, his eldest son.
After finishing with his daily tour, he turned down the highway which would take him back, near his office, inspector Parisi already waiting for him at the door, proposing him to go out for a cup of coffee at the bar.
After the typical ‘just got back from vacation’ small talk, Germano decided to tell his peer about the curious situation he had found himself into the previous day; he spoke in broad terms about his meeting with the antiquarian and about the letter that was about to get analyzed by the handwriting expert.
The commissioner paid for the two coffees and he went toward the bar’s exit, inviting inspector Parisi to do the same.
Waiting for him on his office there was just a lot of paperwork, some of it to sign, some to read. After skimming through some of it, Germano decided to put everything away and call for his team, they would updated him with the news by voice.
Once everyone took a seat, the commissioner invited his team to inform him about their investigations.
To be honest not much had happened in that fortnight, except for the usual receiver of stolen goods, some carjacking and some “nocturnal shindig” caused by drunk kids, all for the joy of old, light-sleeping ladies .
The only noticeable event, although already filed away as suicide, was Mrs. Laura Rocca’s attempt, unfortunately successful, to take her own life by flinging herself from one of her mansion’s balconies.
When each of his men and women was finished, Germano finally felt warranted to tell them about the previous day weird occurrence, which he had already told to Parisi in the bar, knowing that by telling them he wouldn’t overload them with work if he asked them to check that story out.
He was about to give them some instructions when the phone rang.
“Germano...”.
“Good morning, commissioner. I’m Quintili from the sentry box, there’s a Mr. Pezza on the phone, he’d like to talk to you, do you want me to put him through?”
“Yes, yes, go ahead”.
After a few seconds on hold, the commissioner was put in communication with the antiquary.
“Hello…hi…Vincent?”.
“Yes, Mario, it’s me. Talk to me”.
“I just wanted to tell you that I talked to Giovanni, do you remember the old teacher with the letter…?”.
“Yes, yes…”.
“He says he still has that the bottle which held the message at his house and that you can go and take it whenever you’re comfortable”.
“Perfect, where does he live, exactly? Do you happen to remember?”
“Yes, he lives in Via del Convento, it’s that dirt road between Marino and Grottaferrata, you can’t miss it, because the only house you will see it’s his”.
“Okay, you did well calling me right away, I’ll keep you posted”.
“Of course, Vincent. I’m too curious now”.
After he hung up, smiling a little to himself, Germano gave instructions to inspector Piazza to send the almost unreadable letter to the lab; as he got up he asked to Angelo Parisi to drive him to that old teacher’s house and bring some plastic evidence bags with him.
The trip toward the vacant area the antiquarian had indicated him was easier than expected, the recent asphalting of the road made more feasible most of those streets.
Once at the gate, the two cops started to wonder, without mentioning it the other, if they’d really come to the address they had been looking for; they exchanged a quick glance and decided to stop the car and the final confirmation that it was indeed the right place came when they saw a man walking a dog.
The old teacher, seeing them coming toward him, looked puzzled for a moment, Germano guessing the other man was about to talk, interrupted him.
“Hello, Giovanni”.
“Hello, Commissioner, what…”.
“It’s okay, we’re not here for anything serious”.
“Good – I mean, I’m so used to meeting you at the bar..”..
“Yes, we are, but don’t worry”.
“What’s….?”
“It’s just one thing, I’d need to…”.
“It’s about the letter, isn’t it?”.
“Yes, and I’ll need the bottle to have it examined”.
“I see – follow me, then, let’s get into the house”.
The old teacher had been living alone for three years, since his wife had passed away and although he had no one helping him with the house chores, the commissioner noticed how everything was in order, just some specks of dust here and there, but not so much as to upset the two cops, who were used to seeing all kind of things while searching a place.
The house owner showed them to the second floor, within a small room which the old man used as reading room and books spread everywhere in the room were confirmation of it.
He took a small, plastic bottle from a drawer and showed it to the commissioner who, after a rapid glance, took it between his fingers and put it in one of the evidence bags which inspector Parisi was already holding open in front of him.
The old teacher couldn’t help smiling when he saw the two men bagging the evidence and said, “That’s serious, then…”.
“Let’s just say that we wouldn’t have read love poems on the letter if the water hadn’t erased it almost completely, Mr. Giovanni”.
“Crap, I hadn’t even thought about it, commissioner…”.
“Giovanni, I know what you were thinking when you got your hands on that letter, but I think the truth is something else”.
“So it didn’t all get erased…” .
“Well, let’s just say we’re working on it…”.
Germano, wishing to abandon that conversation, attempted to steer the conversation away.
“Where exactly did you fish that bottle, Giovanni?”.
“Actually I didn’t fish it, it was laying on the bank of the nearby river, Spillo found it”.
“Spillo?”.
“It’s my dog; it had stopped and smelled it, so I decided to take a look as well and…”.
“And we know what happened next – but how exactly does one get to that river?”.
“It’s not really a river, more like a stream, it rises from where there used to be a source, it doesn’t flow for more than a kilometer”.
“I see”.
“If you want, commissioner, I can bring you there, so that you won’t waste your time”.
“That would be perfect..”..
“We can go now, if you want…”.
The two cops exchanged a look and, not finding any doubt in each other’s eyes they nodded, almost as one, to the former teacher who looked weirdly excited by that activity.
Spillo, the dog, for obvious reasons, had to be part of that expedition; once in the car, Giovanni couldn’t help, for the second time, saying, “Can I turn the siren on?”.
Germano looked first at the man, then at his puzzled colleague; inspector Parisi said, also to help the commissioner out of his embarrassment, “Look, sir, we’re not shooting a movie — and why are you sitting in the passenger seat?”
“It’s just that if someone saw me in the back seat they could think I’d been arrested but…”.
“I get it, enough!” Germano interjected, then concluded by inviting his colleague to start the car and move.
Luckily for the two cops, it was quite a short trip, and after three or four kilometers from the teacher’s house, they found a comfortable place to park the car and enter the woods.
Eventually, after twenty meters, the green faded leaving room to gravel and rubble and not even a meter away from there, in front of them, there was the river.
“Good…” Germano said, “…now, Giovanni, show me exactly where you found that bottle”.
The old man showed them a nondescript point about ten meters from where they were adding, after various looks, that he couldn’t be more precise than that.
Germano started to look around and, immersed in that surreal silence, tried to imagine how that message could have got there; then he turned toward the former teacher.
“How far from here is that spring you told me about?”.
“About five – six hundred meters, commissioner”.
Germano began to observe the course of the river lightly go up and then curve and finally disappear again in the vegetation.
“If you want, commissioner, we could venture into…”.
To that question the old man got just a refusal, shown by the commissioner with a tilting of his head. Germano, in fact, guessed that returning upstream wouldn’t add anything new to what he already knew; it was also unlikely that someone who might have been assaulted or had suddenly felt ill might have had the time or the idea of writing a message in a bottle.
It was almost to rule out, therefore, the idea of being able to find a body of evidence amidst that wood, there was something they could do, though, but not from there.
“Ok, let’s go”, the commissioner gestured broadly with his arms, inviting both his colleague and their host to go back toward the service car.
“Are we leaving, commissioner?”.
“Yes, we are, dear Giovanni. I’ve already found out everything that could be discovered”.
“Which would be?”.
“Which would be nothing, thank you anyway for guiding us here”.
The old teacher resumed walking toward the woods, leading the way for the two cops; once Giovanni wasn’t within earshot inspector Parisi took the opportunity to turn to the commissioner and say,
“Vincent that guy is out there, maybe he wanted to be a cop when he was young…”
“Yeah, I believe so – ah – but now let’s take him home”.
“Then?”.
“Then what, Angelo?”.
“I don’t know, usually when you talk like that it means that we’re supposed to go somewhere else”.
“As a matter of fact yes, we’re going to the land office”.
The short trip back was, this time, a lot quieter than the previous, the three men didn’t speak the whole trip and even the dog didn’t bark once, almost as if it had felt the terse atmosphere; once they came near Mr. Giovanni’s house, the old man got out of the car and was thanked for his help.
Without saying anything inspector Paris started the car again and got away, already knowing their next destination.
3
The land register offices relative to Rome’s province, where all housing units were recorded, and not of the zone and its respective owners, were located in an old building, built during Fascism’s regime, the shapes and width left no room to any doubt about it. As soon as the two cops got inside the building, a girl got close to them: she was a quite young brunette, wearing a blue suit and she kept staring at them with a little smirk on her lips.
Imagining the meaning behind that smirk, Germano decided to talk.
“Good morning”.
“Good morning to you too…”.
“My name is Vincent Germano and…”.
“And…?”.
“…and I’m a Police commissioner, I need to speak to the person in charge of the archive”.
“I see…if you’ll wait here, I’m going to go and ask”.
“Take your time”.
Germano, noticing the sudden change of expression on the young woman’s face, was surprised he hadn’t been recognized before, not because he was exceedingly popular in that area as much as because one of the things he was criticized for in his job was his inability to look as someone else, it just took a look to understand that he was a cop.
After a few minutes of waiting, the commissioner, who was leaning on the doorway of the main entrance, noticed a quite old man coming out from a door on the opposite side of the lobby they were in, the man nodded at him to get close.
“Come here, please”.
After that, they introduced each other and went down to the archive.
“My name is Luigi Peduto, I’ve been working here for forty years – I apologize on my colleague’s behalf, she’s young and…”
“Yes, she is – and I’m afraid she mistook us for two pests, considering the way she was looking at us”.
“How weird, it’s abundantly clear you’re two madame...ah, sorry, commissioner, I couldn’t help it”.
“No problem but let’s get going, eh…”.
After they climbed down four flight of stairs, the three men got inside a small office from which, through the glass wall that enclosed it, they could glimpse most of the archive.
“Commissioner, you can get comfortable here, I’ll go and look for what you need, if I’m not mistaken it’s everything that concerns that spring, isn’t it?”.
“You’re not mistaken, Peduto. I’d like for you to focus the search on the southern part, the one where the stream drops”.
“Cristal clear. I’ll be right back”.
Germano not feeling too optimistic about it, answered with a nod of his head.
As the huge dimension of the archives had already suggested, they waited for more than half a hour, during which the two cops listened to some radio and skimmed through a newspaper placed on a shaky desk.
The clerk was really steadfast, he found the land maps of everything surrounding that spring within one kilometer.
As he gave the commissioner the stack of folders, he pointed out that they would have to do their investigation elsewhere since, if put next to each other, the documents would cover a whole apartment’s area, therefore it was impossible to consult them directly in the land offices.
Keeping the huge amount of documents under their arms the two cops bid their farewell to the man and went to the stairs; once in the lobby, they met again the brunette girl but that time, instead of smirking, the woman gave them an embarrassed, rueful look.
“Where are you thinking of examining these, Vincent?”.
“These?” The commissioner asked gesturing at the papers.
“Yes”.
“Let’s take them to the office, I think in the end we’ll only need some of these, you’ll see we’ll have no problems, meantime let’s start the car…”.
“If you say so…”.
Not even an hour after they had gotten in the car, Germano and Parisi had already laid out the maps they were interested in, in front of them.
They had chosen the wall to the Commissioner’s right as wok surface, even though pictures, frames and various images had been moved to the bottom of the office.
The whole wall had been thus covered with strange symbols and numbers which maybe could have been deciphered only by the land office’s archivist.
The commissioner opened his notebook. He had had Mr. Perduto compile a little map legend, imagining possible mistakes in comprehending those records.
Inspector Parisi, on Germano’s suggestion, got the other members of the team in the room whom, looking at each other in the eyes, were hopefully waiting for the commissioner to talk.
Germano, after he greeted them, but while still glancing at his notebook, started to sign with a red dot a few points on the map.
“Here it is – those three points indicate what interests us”.
“I’m sorry, commissioner …”.
“Tell me, Piazza..”.
“Why did you make dots just on the left of the river?”.
“Because, as I verified in person, there’s just weeds and woods to the right of that river, so we’d better focus on something else”.
“Sorry if I insist…”.
“Tell me, Piazza…”.
The conversation was abruptly stopped by the ringing of the phone, Germano was thus forced to pick up the phone.
“Hello”.
“Hello, commissioner, it’s Silvestri from forensic department”.
“Good morning, tell me”.
“I wanted to update you on the test results on that plastic bottle you sent me about a hour ago…”.
“Yes…”.
“Actually, there’s not a lot to say – it’s been in the water for a few days, in fact, the label hadn’t even entirely come off, we haven’t found anything inside, except for the usual things one would expect to find when analyzing the water of a river”.
“I see…so you can’t determine what’s been used for before it became a messenger…”.
“Well – probably someone drank the water inside of it and nothing more…”.
“Well..”..
“Don’t ask me anything else, commissioner. The dna test is useless and mostly I don’t think that object has ever been a body of evidence”.
“Very well, Silvestri, I guess I’ll just have to thank you for your collaboration…”.
“You’re welcome, commissioner”.
As soon as he hung up the phone, Germano turned toward inspector Piazza, trying to resume the conversation.
“So…”.
“We were talking about why we aren’t looking on the right side of the river, commissioner…”.
“Ah…as I was saying, it’s better to focus elsewhere, precisely on the three spots I dotted, if I didn’t mistake the symbols there ought to be three estates which go from the spring to the point where the bottle has been found”.
All the people in the room got closer to the wall when Germano pointed out the first dotted point on the top; Angelo Parisi, in the meantime, had sat in front of his computer ready to search for all the possible information on the estates.
“There’s supposed to be a sport center in that area isn’t it, Angelo?”
“Just a second – yes, it’s a country club called The Orchid, the owner is one Alfredo Mecenate, no criminal records; the center has been opened in the early 90s and it has never had any problems whatsoever”.
“Very well, Angelo, I’ll call the owner of the club in a few minutes and I’ll ask him to make Venditti, Piazza and you work there for a while, I was thinking about ten days max; I’d wager he can make you appear as workers, waiters or something like that to justify your presence there, you just try to find out if there’s something going on and keep me posted, ok?”.
Both policemen nodded their affirmative answer when they heard the instructions.
“What about the other dotted place, Angelo?”.
“Just a moment, Angelo – it’s a private mansion which reaches out for more than a hectare, the owners are a Mr and Mrs Ferdinando Rocca but…”.
“But what?”.
“They’re both dead, Vincent”.
“Oh, when did they exactly die?”.
Translation - Norwegian ALDRI MER ENN TO GANGER
av
Claudio Ruggeri
Oversatt fra engelsk av
BJØRN JENSÅS
Paperback utgave publisert med isbn:
978-1499210811
Copyright 2015 Claudio Ruggeri
Norsk oversettelse Copyright 2016 Bjørn Jensås
Opprinnelig publisert med tittelen: Mai Più di Due Volte
Copyright 2013 Claudio Ruggeri
Foto: Copyright Tony7, http://mrg.bz/rloDod
FORFATTERENS MERKNAD
Dette er ren fiksjon.
Enhver likhet med faktiske hendelser og virkelige personer, nålevende eller døde, er helt tilfeldig.
1
Den varme luften som er typisk om morgenen i slutten av mai hadde lokket politimesteren til ikke å kaste bort for mye tid på frokost, og heller tilbringe en del av dagen med å stelle i hagen.
Ennå kunne ikke de tre hundre kvadratmeterne kjøpt av en sliten gammel mann noen måneder før, med et raskt blikk karakteriseres som et fristende oppkomme av frukt og grønnsaker.
Germano hadde dermed bestemt at han ville vie minst en dag i uken til hagen med en gang jorden var klar.
For øyeblikket måtte politimesteren bruke flere dager av ferien for å sørge for at masse utmark fylt med stein i det minste kunne ligne på en hage.
Han brukte akkurat denne morgenen til å pode tomatplanter i den allerede anvendelige jorden. Det foregikk uten for mye trøbbel og til Germanos tilfredshet, og etter at han var ferdig med podingen satte han seg på bakken og kontemplerte over verket sitt.
Hva som egentlig var så artistisk og beundringsverdig med å observere hundre bambusrør som spiret på bakken var egentlig bare klart for politimesteren selv.
Da han var ferdig med sigaretten sin bestemte han seg for å at det var tid for å reise seg og avslutte vanningsjobben. Det var etter middagstid og heten begynte å merkes.
Han var iført t-skjorte og shorts og prøvde å få vann til hver tomatplante. Da merket politimesteren seg en skikkelse som nærmet seg porten som skilte den lille tomten fra gaten.
Da han skjønte at mannen ikke viste noen tegn til å ville gå vekk la Germano bort vannslangen og gikk nærmere porten han også. Med en gang han kom i nærheten gjenkjente han skikkelsen ved porten.
«Hallo, Vincent…»
«Hei Mario…»
«Jeg kjente deg ikke igjen i de klærne… Jeg ville heller vente enn å rope ut navnet ditt!»
«Slapp av… bli med inn.»
Mario Pezza var en gammel venn av politimesteren. For noen år siden hadde det vært en etterforskning av et tyveri av kunstverk i Pezzas antikvitetsbutikk. Da saken var oppklart og tyvene arrestert hadde de to blitt venner.
«Hva skyldes så dette hyggelige besøket…»
«Ikke noe spesielt, Vincent – jeg surret litt rundt og passerte forbi her, og din kone fortalte meg at jeg kunne finne deg her, så…»
Germano ble med ett litt gretten og ba sinn venn om å presisere nøyere hva han mente.
«Jeg glemmer av og til at du er purk, Vincent – så jeg lurer meg selv til å tro at du kjøper alt tøyset mitt.»
«Nå, det var bedre, Mario. Uansett, la oss sette oss ned først.»
Germano fant seg en plass på en gammel seng og kameraten satte seg i stolen som politimesteren pleide å hvile i.
«Faktisk så skjedde det noe merkelig med meg for noen dager siden, Vincent…»
«Fortsett…»
«En kar, Giovanni De Lillo, kom innom butikken min, jeg vet ikke om du kjenner han, han er en gammel pensjonert lærer og…»
«Ja, selvfølgelig kjenner jeg han, jeg har ofte truffet han i baren».
«Riktig – jeg vet ikke om du er klar over at han har hatt et mindre hjerteinfarkt for ikke så lenge siden, så…»
«Nei, det visste jeg ikke, men nå skjønner jeg hvorfor jeg ikke har sett han på en stund, men bare fortsett…»
«Legen foreslo at han skulle gå spaserturer innimellom for å forbedre situasjonen sin; han begynte å ta disse spaserturene tidlig om morgenen, han tar med seg bikkja og går ut, går i nærheten av skogen, den som ligger ovenfor Grottaferrata hvor den bekken renner gjennom.»
«Jeg er ikke så godt kjent i det området, men det betyr ikke så mye, så bare fortsett…»
«Han sier at han fant en flaske med en melding inni for noen dager siden. Det var et vanlig A4-ark med noen setninger skrevet på det; Giovanni trodde det kom fra gud vet hvor, slik som på film, og han spurte meg om jeg ville ta et raskt blikk på det.»
«Et raskt blikk?»
«Ja, litt vann og fuktighet må ha blitt filtrert inn i flasken og meldingen var nesten utydelig. Vår venn Giovanni må ha tenkt at han hadde funnet gud vet hva ettersom han spurte meg om å gjøre det lesbart igjen og også lage en ramme til det for ham…»
«Og jeg antar at det ville du ikke…»
«Du antar korrekt, Vincent – jeg har prøvd å være ærlig med den gamle læreren, men til slutt hørte han ikke lenger på meg, jeg tror at han skjønte…»
«Beklager at jeg avbryter – men klarte du å forstå hva som var skrevet på det arket?»
«Det er poenget, Vincent… Giovanni er sikker på at det er et kjærlighetsbrev som er et ukjent antall år gammelt mens jeg…»
«Ok, gi meg detaljene.»
«Det er ikke så mye å fortelle egentlig; ordene jeg har klart å tyde, eller mer riktig enkelte bokstaver, seks eller sju på det meste, bør være «hjelp» og «død». Faktisk er det bare h og en del av j i det første ordet som er lesbart, men jeg har ingen annen forklaring.»
«Hva kan du fortelle om resten?»
«Ikke så mye, det er et annet halvt ord som «dø», som jeg sa kan bety «død». Men jeg vet ikke – kanskje er det bare nonsens, men jeg tenkte at jeg burde si fra til deg uansett.»
«Det gjorde du rett i. Har du tid til lunsj?»
«Ja, jeg stengte butikken for en halv time siden og dro hit. Jeg er ledig til klokken tre i ettermiddag.»
«Det er bra. Da drar vi hjem til meg, kona kan lage litt fettuccine til oss, og så kan du vise meg den meldingen, okay?»
«Jeg er med…»
Etter et par timer bestemte de to vennene seg for at det var på tide å forlate bordet. De laget seg litt kaffe, og etter at de hadde drukket den forlot de politimesterens hus.
Butikken lå bare noen hundre meter unna så de spaserte den korte veien. Germano hadde alltid ment at de gamle gjenstandene i butikken hadde en viss sjarm. På samme måte som i verden ellers fikk disse gjenstandene nytt liv etter restaurering.
Han hadde aldri sagt dette rett ut til sin venn, men innerst inne visste han at Mario Pezza for lengst hadde skjønt det.
De gikk inn på bakrommet der et verktøy sto for å bearbeide alle delene i restaureringsprosessen.
De satte seg ved et lite skrivebord og politimesteren fikk se brevet som han prøvde å lese i noen minutter, før han ga det tilbake til sin venn.
«Faktisk så er det ikke så mye å dechiffrere her, Mario…»
«Så det var bare bortkastet tid…»
«Nei, tvert imot, jeg kom hit for å prøve å finne noe jeg ikke trengte å etterforske, hvis du forstår.»
«Du mener at du så etter noe som ville bevise at dette uten tvil bare var et kjærlighetsbrev?»
«Korrekt, men jeg fant ikke noe, så…»
«Så..?»
«Ingenting! Jeg vil gjerne sende det til vår skriftekspert. La oss se om han kan gi oss noe mer.»
«Er det noe jeg kan gjøre, Vincent?»
«Ja. Prøv å oppsøke mannen som ga deg brevet, Giovanni, og få han til å fortelle deg nøyaktig hvor han fant brevet og hva slags flaske det var.»
«Jeg forstår. Jeg gir deg nyhetene om et par dager, da.»
«Godt, du kan komme til politistasjonen, for ferien min er over og i morgen er jeg tilbake på kontoret...»
De to vennene oppholdt seg i butikken en halv time til før Germano gikk etter å ha sagt varmt farvel til antikkforhandleren.
2
Etter mer enn to ukers ferie ble som forventet den første forpliktende morgenvekkingen et slags sjokk for politimesteren.
Med barn som forberedte seg for skolen og en kone som allerede var i gang med å jobbe, og fra nå av også han selv, så lignet Germano-familien mer på en jernbanestasjon enn en vanlig husholdning.
Etter mange anstrengelser hadde de endelig lukket døren bak seg, og så startet politimesteren sin daglige runde med to stopp, først til barnehagen med de to tvillingene og deretter til den videregående skolen med den eldste sønnen Luca.
Da han var ferdig med sin daglige runde kjørte han inn på hovedveien til han kom fram til kontoret. Der ventet allerede inspektør Parisi ved inngangen som foreslo at de skulle gå i kantinen for en kopp kaffe.
Etter den vanlige ‘tilbake fra ferie’-småpraten bestemte Germano seg for å fortelle sin kollega om gårsdagens merkelige hendelse; han fortalte i grove trekk om sitt møte med antikkforhandleren og om brevet som nå ble analysert av skrifteksperten.
Politimesteren betalte for kaffekoppene og begynte å gå mot utgangen i kantinen og signaliserte til inspektør Parisi om å følge med ham.
På kontoret hans ventet bare masse papirarbeid, noe skulle han signere og noe skulle leses. Etter å ha skummet gjennom en del av papirene bestemte Germano seg for å legge bort alt sammen, og han kalte inn teamet sitt for en muntlig oppdatering om de siste nyheter.
Da alle var på plass ba han alle i teamet sitt om å informere ham om etterforskningen sin.
Egentlig hadde det ikke skjedd noe av betydning de siste fjorten dagene, bortsett fra den vanlige mottakeren av tyvegods, noen biltyverier og noe «nattebråk» forårsaket av noen fulle ungdommer, alt til glede for noen lettsovede damer.
Den eneste oppsiktsvekkende begivenheten, allerede arkivert som selvmord, var fru Laura Roccas forsøk, som dessverre ble vellykket, på å kaste seg ut fra en av balkongene i herskapshuset sitt.
Da alle hans menn og kvinner var ferdige var Germano trygg nok til å fortelle om gårsdagens merkelige hendelse. Han allerede fortalt det til Parisi i kantinen og visste at han ikke ville overbelaste medarbeiderne sine hvis han ba dem om å sjekke ut den historien.
Han var i ferd med å gi dem sine instrukser da telefonen ringte.
«Germano…».
«God morgen, politimester. Det er Quintili fra resepsjonen her, det er en herr Pezza på tråden som vil prate med deg, skal jeg sette ham over?»
«Ja, ja, bare sett ham over.»
Etter noen sekunder på vent ble politimesteren satt i forbindelse med antikkforhandleren.
«Hallo…hei… Vincent?».
«Ja, Mario, det er meg. Snakk i vei.»
«Jeg ville bare fortelle deg at jeg har snakket med Giovanni, du husker den gamle læreren med brevet…?»
«Ja, ja…».
«Han sier at han har flasken brevet var i hjemme hos seg, og at du kan dra dit å hente når du ønsker.»
«Perfekt. Hvor bor han egentlig? Kan du tilfeldigvis huske det?»
«Ja, han bor i Via del Convento, det er den grusveien mellom Marino og Grottaferrata. Du kan ikke unngå å finne det, for det eneste huset der er hans.»
«Okay, det var riktig av deg å ringe med en gang, jeg skal holde deg oppdatert.»
«Selvfølgelig, Vincent. Jeg er altfor nysgjerrig nå.»
Etter at han la på måtte Germano smile litt for seg selv, før han ga inspektør Piazza instrukser om å sende det nesten uleselige brevet til laboratoriet. Så ba han Angelo Parisi om å kjøre ham til den gamle lærerens hus og at Parisi skulle ta med seg noen bevisposer av plast.
Turen til det ubebodde området som antikkforhandleren hadde skissert for ham gikk lettere enn forventet, den nylige asfalteringen av veien gjorde den bar og fin omtrent hele turen.
Straks de sto utenfor porten ble de to politimennene usikre på om de var kommet til riktig adresse. De vekslet et raskt blikk og bestemte seg for å stoppe bilen og den endelige bekreftelsen på at det var riktig adresse fikk de da de så en mann som var ute og luftet hunden.
Den gamle læreren så dem komme mot seg og ble med ett litt rådvill, og Germano gjettet at den andre mannen ville snakke og kom han i forkjøpet.
«Hei, Giovanni.»
«God dag, politimester, hva…».
«Det er okay, vi har ikke kommet hit på grunn av noe alvorlig.»
«Det er godt – jeg mener, jeg er vant til å treffe deg i baren…».
«Ja, det gjør vi, men du skal ikke bekymre deg.»
«Hva er…?»
«Det er bare en ting, jeg trenger å….».
«Det gjelder brevet, gjør det ikke?»
«Ja, og jeg trenger flasken for å undersøke det nærmere.»
«Jeg forstår – bli med inn i huset.»
Den gamle læreren hadde bodd alene i tre år etter at kona gikk bort, og selv om han ikke hadde hjelp til husarbeidet så merket politimesteren seg at det virket rent og ryddig. Det fantes bare noen støvkorn her og der, og det som syntes var så lite at de to politimennene ikke merket seg ved det, vant som de var med å se alt mulig når undersøkte et sted.
Huseieren viste dem opp i andre etasje og inn i et lite rom som læreren brukte som leserom. Alle bøkene som lå spredd rundt i rommet bekreftet at det var nettopp det.
Huseieren tok ut en liten plastikkflaske fra en skuff og leverte den til politimesteren som ga den et raskt blikk, og tok den mellom fingrene og la den i en av bevisposene som inspektør Parisi allerede holdt opp foran ham.
Den gamle læreren kunne ikke annet enn å smile da de to politimennene la flasken i posen og sa , «Det er alvorlig nok, da…».
«La oss bare si at vi ikke ville ha kunnet lest kjærlighetsdikt fra brevet hvis vannet hadde slettet ut all skriften, herr Giovanni.»
«Fillern, det hadde jeg ikke engang tenkt på, politimester…».
«Giovanni, jeg vet hva du tenkte på da du fikk tak i det brevet, men jeg tror sannheten er noe annet.»
«Så alt var altså ikke slettet…».
«Vel, la oss si at vi jobber med saken…».
Germano ville avslutte dette temaet, og prøvde å styre samtalen i en annen retning.
«Nøyaktig hvor fisket du opp den flasken, Giovanni?»
«Faktisk så fikset jeg den ikke opp, den lå på bredden ved den nærliggende elven. Det var Spillo som fant den.»
«Spillo?».
«Det er hunden min; den stoppet og luktet på den, så jeg tenkte at jeg allikevel kunne ta en kikk på den og…».
«Og vi vet hva som skjedde deretter – men nøyaktig hvordan kommer man fram til den elven?».
«Det er egentlig ingen elv, snarere enn bekk, den kommer fra der det pleide å være en kilde, den renner ikke mer enn en kilometer.»
«Jeg skjønner.»
«Hvis du vil, politimester, så kan jeg ta deg med dit så du ikke kaster bort for mye tid.»
«Det hadde vært fint…».
«Vi kan gå nå hvis du vil…».
De to politimennene vekslet et blikk og fant ingen tvil i den andres øyne, og nikket nesten samtidig at det var i orden. Og den gamle læreren virket merkelig oppspilt med tanke på den forestående aktiviteten. Den gamle lærerens hund Spillo måtte være med på ekspedisjonen, og Giovanni kunne ikke motstå å spørre to ganger, «Kan jeg slå på sirenen?».
Germano stirret først på mannen og deretter på sin rådville kollega; inspektør Parisi sa for å hjelpe politimesteren ut av den litt pinlige situasjonen, «Hør her, herr De Lillo, dette er ingen filminnspilling – og hvorfor sitter du i passasjersetet?».
«Det er bare fordi hvis noen så meg i baksetet så kunne de tro at jeg var arrestert, men…».
«Det er nok!» Germano brøt inn og bad sin kollega om å starte bilen og kjøre.
Heldigvis for de to politimennene så var det en kort tur, og etter tre-fire kilometer fra lærerens hus fant de et bra sted hvor de kunne parkere og gå inn i skogen.
Etter tjue meter forsvant det grønne og grus og stein overtok, og under en meter foran dem så de elven.
«Bra…» sa Germano, «nå, Giovanni, vis meg nøyaktig hvor du fant den flasken.»
Den gamle mannen viste dem et ubestemmelig punkt omtrent ti meter fra der de stod, og han tilføyde etter å ha kikket seg rundt flere ganger at han ikke kunne være mer presis enn det.
Germano begynte å kikke seg rundt, og nedsenket i den surrealistiske stillheten prøvde han å forestille seg hvordan flasken hadde havnet der, og så vendte han seg mot den tidligere læreren.
«Hvor langt herfra er det til den kilden du snakket om?».
«Omtrent fem-seks hundre meter, politimester.»
Germano begynte å observere hvordan elven svakt gikk oppover, for deretter å gå inn i en kurve og til slutt forsvinne inn i vegetasjonen.
«Hvis du vil, politimester, kan vi våge oss inn i…».
På det spørsmålet fikk den gamle mannen bare et avslag, som politimesteren viste med å riste på hodet. For Germano hadde faktisk gjettet seg til at å gå oppstrøms ikke ville tilføre noe mer enn det han allerede visste. Det var også usannsynlig at en som hadde blitt overfalt eller plutselig hadde blitt syk, ville hatt tid eller åndsnærværelse til å skrive en melding i en flaske. Det kunne nærmest utelukkes, så det å finne håndfaste bevis inne i skogen var naturligvis noe de kunne gjøre, skjønt ikke derfra.
«Ok, vi drar,» gestikulerte politimesteren med armene og inviterte sin kollega og deres vert til å gå tilbake til tjenestebilen.
«Skal vi dra, politimester?».
«Ja, det skal vi, kjære Giovanni. Jeg har allerede funnet alt som kunne oppdages.»
«Som skulle være?».
«Som skulle være ingenting, men takk for at du guidet oss her.»
Den gamle læreren gjenopptok gåingen mot skogen, og førte an foran de to politimennene. Utenfor hørevidde benyttet inspektør Parisi anledningen til å vende seg til politimesteren og sa,
«Vincent, den fyren er ute der, kanskje han ville bli politimann da han var ung…».
«Jo, det tror jeg nok, men la oss nå få ham hjem igjen.»
«Og så da?»
«Og så hva, Angelo?».
«Jeg vet ikke, men når du snakker sånn så betyr det at vi skal dra til et annet sted.»
«Ja, faktisk. Vi skal dra til kartverkets kontor.»
3
Kartverkets kontorer for Romas provins der alle boliger ble registrert var plassert i en gammel bygning bygget under fascistregimet noe form og bredde ikke etterlot noen tvil om. Så fort de to politimennene var inne i bygningen kom en jente bort til dem. Hun var en ganske ung brunette kledd i en blå dress, og hun stirret på dem med et lite flir om munnen. Germano forestilte seg hva det fliret betydde og bestemte seg for å snakke.
«God morgen.»
«God morgen til deg også…»
«Mitt navn er Vincent Germano og…»
«Og…?»
«…og jeg er politimester og jeg skulle gjerne snakke med den personen som er ansvarlig for arkivet.»
«Jeg skjønner…hvis du venter her skal jeg gå å spørre.»
«Ta den tiden du trenger.»
Germano merket seg det plutselige skiftet i ansiktsuttrykket på den unge kvinnen, og ble overrasket over at han ikke hadde blitt gjenkjent før. Ikke fordi han var overmåte populær i dette området, men mer fordi han ofte ble kritisert for sin manglende evne til å se ut som en annen enn den han var. Det krevde bare en liten titt for å skjønne at han var politimann.
Politimesteren sto lent mot døren og hadde ventet noen minutter da en ganske gammel mann kom ut av en dør på den andre siden av gangen. Mannen nikket til politimesteren at han skulle komme nærmere.
«Kom hit er du snill.»
Så hilste de på hverandre og gikk ned til arkivet.
«Mitt navn er Luigi Peduto, og jeg har jobbet her i førti år – jeg beklager på min kollegas vegne, hun er ung og…»
«Ja, det er hun – hun forvekslet oss med to skadedyr slik hun stirret på oss.»
«Det er rart, for det et tydelig at dere er to storkarer…ah, beklager politimester, jeg kunne ikke hjelpe for det.»
«Ikke noe problem, men la oss komme i gang, eh…».
Etter å gått ned fire trappetrinn gikk de tre mennene inn i et lite kontor der de kunne se det meste av arkivet gjennom glassveggen som omkranset kontoret.
«Gjør deg komfortabel her inne, politimester. Så går jeg og henter det du trenger. Hvis jeg ikke har misforstått så gjelder det alt som vedrører den vannkilden, gjør det ikke?»
«Du har ikke misforstått, Peduto. Jeg vil at du skal fokusere søket på den sørlige delen der bekken synker under jorden.»
«Krystallklart. Jeg er snart tilbake.»
Germano svarte ved å nikke med hodet uten å være altfor optimistisk med tanke på resultatet.
Som den enorme dimensjonen av arkivet allerede indikerte måtte de to politimennene vente mer en enn en halv time. De brukte ventetiden med å høre på radio og skummet gjennom en avis som lå på et vaklende skrivebord.
Ekspeditøren var virkelig standhaftig, og han fant kartdataene rundt denne vannkilden innenfor en kilometers omkrets.
Da han ga politimesteren bunken med kart påpekte ekspeditøren at de måtte utføre etterforskningen andre steder, fordi kartene til sammen ville dekke et område på størrelse med en leilighet. Derfor ville det være umulig å undersøke dem på kartverkets kontorer.
De to politimennene tok med seg den enorme mengden med dokumenter under armene og sa farvel til mannen og bort til trappen. Ute i inngangshallen møtte de igjen den unge brunetten, men denne gangen flirte hun ikke, men ga dem et skamfullt og angrende blikk.
«Hvor vil du undersøke disse, Vincent?».
«Disse?» spurte politimesteren og gestikulerte med papirene.
«Ja.»
«Vi tar dem med til kontoret, for til slutt trenger vi bare noen av disse og du vil oppdage at vi har ingen flere problemer, og i mellomtiden kan vi starte bilen.»
«Hvis du sier det, så…».
Under en time etter at de satte seg i bilen hadde Germano og Parisi lagt ut kartene foran seg. De hadde valgt ut den høyre veggen på politimesterens kontor som arbeidssted, og malerier, rammer og ulike bilder hadde blitt flyttet ned på gulvet.
Hele veggen var dermed dekket av merkelige symboler og tall som kanskje kunne ha blitt dechifrert av kartverkets arkivar.
Politimesteren åpnet notisboken sin. Han hadde fått Mr. Perduto til å lage en sammenfatning av alle symbolene på kartene. Slik kunne han unngå å mistolke disse dokumentene.
Germano fikk inspektør Parisi til å samle de andre teammedlemmene på politimesterens kontor. Da alle var samlet der kikket de på hverandre mens de ventet på at politimesteren skulle begynne å snakke.
Germano hilste på dem mens han fremdeles så ned i sin notisbok. Han begynte med å tegne noen små røde prikker på kartet.
«Her er det – disse tre punktene indikerer hva som interesser oss.»
«Jeg skjønner ikke, politimester…»
«Snakk i vei, Piazza…»
«Hvorfor tegnet du prikker bare på den venstre siden av elva?».
«Fordi som jeg personlig bekreftet så er det bare ugress og skog på høyre side av elva, så vi får heller fokusere på noe annet.»
«Beklager at jeg insisterer…»
«Kom igjen, Piazza…».
Samtalen ble brått avbrutt av at telefonen ringte, og Germano ble dermed tvunget til å ta telefonen.
«Hallo.»
«Hallo, politimester, det er Silvestri fra rettsmedisinsk avdeling.»
«God morgen, hva har du å fortelle meg?».
«Jeg ville oppdatere deg om testresultatene av den plastflasken du sendte over til meg for omtrent en time siden...».
«Ja…».
«Faktisk så er det ikke så mye å si om det. Flasken har ligget i vannet noen dager, og faktum er at etiketten har ikke blitt helt slitt av. Vi har ikke funnet noen ting inni flasken, bortsett fra det du kan forvente å finne når du analyserer elvevann.»
«Jeg skjønner…så du kan ikke fastslå hva flasken har blitt brukt til før den ble en budbringer…».
«Tja – trolig har noen drukket opp innholdet i flasken og det er det…».
«Men…».
«Ikke spør meg om noe mer, politimester. Dna-testen er ubrukelig og jeg tror ikke flasken noen gang har vært et stykke bevis.»
«Veldig bra, Silvestri, jeg tror jeg bare kan takke deg for samarbeidet.»
«Bare hyggelig, politimester.»
Så fort han hadde lagt på røret vendte Germano seg til inspektør Piazza for å gjenoppta samtalen deres.
«Nå…».
«Vi snakket om hvorfor vi ikke undersøker den høyre elvebredden, politimester…».
«Ah…Som jeg sa så er det bedre å fokusere på andre steder. Nemlig nøyaktig på de tre stedene jeg markerte på kartet. Hvis jeg ikke har tatt feil av kartsymbolene, så er det tre eiendommer på strekningen fra den lille bekken til stedet der flasken ble funnet.»
Alle som var inne i rommet gikk nærmere veggen da Germano pekte ut det første stedet øverst på kartet. Imens hadde Angelo Parisi satt seg foran computeren sin for å søke etter all mulig informasjon om eiendommene.
«Det skal være et sportssenter i det området, Angelo?»
«Et lite øyeblikk – ja, det er en country club der kalt «Orkideen», og eieren heter Alfredo Mecenate. Han finnes ikke i våre registre, senteret ble åpnet i 1990-årene og har aldri hatt noe trøbbel overhodet.»
«Godt jobbet, Angelo. Jeg skal straks ringe eieren og spørre om Venditti, Piazza og du kan jobbe der en stund. Jeg hadde tenkt meg maksimalt ti dager; jeg skal vedde på at dere kan opptre som vanlige arbeidere, servitører eller lignende for å rettferdiggjøre at dere er der. Dere må prøve å finne ut om det foregår et eller annet der og holde meg underrettet, ok?».
Begge politimennene nikket bekreftende da de fikk instruksjonene.
«Hva med det andre markerte stedet, Angelo?».
«Et øyeblikk, Angelo – det er et privat herskapshus som strekker seg ut mer enn en hektar, og eierne er en herr og fru Ferdinando Rocca men…».
«Men hva?».
«Begge er døde, Vincent.»
«Å, nøyaktig når døde de?».
English to Norwegian: Inca Trail to Machu Picchu 2 Day Trekking Tour Detailed field: Tourism & Travel
Source text - English Inca Trail to Machu Picchu 2 Day Trekking Tour
The fabulous ruins of the Inca Citadel of Machu Picchu set amongst the outstanding forested peaks of the Peruvian Andes have achieved almost legendary ‘must see’ status with visitors to Peru. Machu Picchu was recently voted one the ‘New Seven Wonders of the World’ and has long held UNESCO World Heritage Status – a unique Inca settlement never raided by the Spanish conquistadors and unknown to the outside world until rediscovered by explorer and Yale University Hiram Bingham in 1911. As impressive as Machu Picchu itself is the beautiful Inca Trail to Machu Picchu that winds through the stunning scenery of the Urubamba Valley, passing stunning vistas of snow clad peaks and numerous Inca archaeological sites that are fascinating in their own right. To arrive at Machu Picchu and look down at this world renowned vista after hiking part of the Inca trail to Machu Picchu is a very special experience. For those who may not have the time to complete the full 4 day Inca Trail hike but still want to get out on the trail we offer this 2 day itinerary, consisting of a day on the trail, followed by an in depth exploration of Machu Picchu World Heritage Site. Enjoy!
Price from 520 USD
Day 1 – Cuzco to Machu Picchu.
Leaving Cuzco around 6.00am by train we head to the scenic Quechua town of Ollantaytambo. The scenery here in the Sacred Valley of the Incas is a beautiful introduction to our tour in the following two days. From Ollantaytambo the great peaks of the Urubamba Mountain range soar above us, their peaks crowned with permanent snow fields. Travelling into the narrow gorge of the Urubamaba River as it leaves the sacred valley we arrive at the trailhead for today’s hike. We visit the ruins of Chachabamba before beginning our walk on the Camino Real de los Incas. Beginning a steady ascent from the valley floor we join with the main Inca Trail to Machu Picchu after around 3 hours of walking. Here we have an excellent view of the Wiñay Wayna archaeological site. Beyond Wiñay Wayna an Inca staircase leads for an hour through wonderful forested surrounds to Intipunku, the Sun Gate, where you can look down upon Machu Picchu in all its glory. Descending to Aguas Calientes town we spend the night in a comfortable hotel. There’s plenty of time of relax and perhaps take a therapeutic dip in the thermal springs. (B. L. D.)
Day 2 – Machu Picchu to Cuzco.
Starting early we take a 25 minute bus ride above Agues Clients to the truly Inca citadel of Machu Picchu, a site straddling a mountain top at more at 2380 m above sea level and surrounded by misty cloud forest covered peaks and incredible views on all sides. This site lay undiscovered and engulfed the jungle until Yale University Professor Hiram Bingham chanced upon the site during an archaeological expedition. This then much of purpose and nature of this site has remained a mystery. After a guided tour of the site you will have time to explore the site on your own and if you’re feeling energetic there’s the possibility of climbing Huayna Picchu peak, the distinctive steep sided mountain overlooking Machu Picchu. Returning to Aguas Calientes we board the train for Cuzco at around 3.30pm, arriving in the early evening. From here you transported back your hotel. End of our Inca Trail to Machu Picchu service.
(B. L.)
Translation - Norwegian Fottur til Machu Picchu langs Inkastien 2 dager.
De fantastiske ruinene av inka-citadellet Machu Picchu ligger omkranset av de enestående skogkledde toppene i Andesfjellene i Peru, og har oppnådd en nesten legendarisk ‘må se’-status for besøkende til Peru. Machu Picchu ble nylig kåret til en av «Verdens sju nye underverker». Machu Picchu har lenge vært på UNESCOs verdensarvliste. En unik inka-bosetting som aldri ble raidet av de spanske conquistadorene, og ukjent for omverdenen før byen ble gjenoppdaget av oppdageren og Yale-professoren Hiram Bingham i 1911. Like imponerende som selve Machu Picchu er den vakre Inkastien som snor seg gjennom det fantastiske landskapet i Urubamba-dalen. Langs Inkastien er det en fantastisk utsikt over snødekte fjelltopper og arkeologiske steder fra Inkariket. For å komme fram til dette verdenskjente stedet etter å ha gått en del av Inkastien er en helt spesiell opplevelse. For de som kanskje ikke har tid til å fullføre en 4 dagers tur på Inkastien, så kan vi tilby denne 2 dagers reiseruten som bestående av en dag på inkastien etterfulgt av en grundig utforskning av verdensarvstedet Machu Picchu. Nyt det!
Pris fra kr.4,600
Dag 1 - Cuzco til Machu Picchu
Så tidlig som kl. 06.00 er vi klar til å ta toget fra Cuzco til den vakre Quechua-byen Ollantaytambo. Ollantaytambo ligger inne i Inkaenes hellige dal (The Sacred Valley) og er det perfekte sted for å komme i den riktige stemningen for vår korte tur langs Inkastien. Vi kan allerede nå skimte de høye snødekte fjelltoppene i Urubamba fjellkjeden. Vi følger Urubamba floden opp til den smale kløften der den renner ut av Den hellige dal – nå er vi kommet til startstedet for vandringen på vår trekking langs Inkastien til Machu Picchu tur. Vi gjør et kort besøk ved ruinene i Chachabamba før vi tar på oss fotturskoene og legger i vei innover mot Inkastien. Denne delen kalles for “Camino Real de los Incas”. Etter ca. tre timers vandring kommer vi fram til den de fleste betrakter som den egentlige Inkasti, den som fører oss opp mot Machu Picchu, en av verdens sju nye underverker.
Her ved stimøtet har vi en fantastisk utsikt over den arkeologiske plass “Wiñay Wayna”. Bak denne skal vi opp en Inkatrapp opp til til Intipunku eller “Solporten”. Det tar oss ca. en times tid å gå opp gjennom den tropiske fjellskogen opp til Solporten.
Oppe ved Solporten får for første gang øye på Machu Picchu og dens magiske glans. Vi går etter en stund ned igjen til byen Aguas Calientes. Her skal vi overnatte på et komfortabelt hotell hvor vi kan koble av og nyte en dukkert i de termiske kildene. (F. L. M.)
Dag 2 - Machu Picchu til Cuzco
Dagen begynner tidlig med en 25 minutters busstur. Det er i dag vi skal høyt opp over Aguas Calientes - opp til selveste Machu Picchu. Machu Picchu ligger på en fjelltopp ca. 2380 meter over havet og er omgitt av oppsiktsvekkende natur og svimlende utsikt i alle retninger!
Før Machu Picchu ble gjenoppdaget av Hiram Bingham, var den kun en by som noen hadde hørt om, men som ingen visste hvor lå. Hadde den overhodet eksistert, eller var den kun en legende. Det er mange som i ettertid har forsøkt å tolke formålet med Machu Picchu, og hvem var det som bodde her? Hvorfor ligger den akkurat her, høyt oppe, på en bortgjemt og uframkommelig fjelltopp? Ingen har egentlig funnet svarene. Så kanskje vil dette for alltid forbli historiens og inkaenes store hemmelighet!
Etter en guidet tur får vi tid til å utforske ruinene på egenhånd, og den som vil (og har bestilt dette på forhånd) kan klatre opp til Huayna Picchus topp, det bratte fjellet som vokter over Machu Picchu. Tilbake i Aguas Calientes går vi kl. ½ 4 rett ombord på toget til Cuzco. Vi kommer fram tidlig om kvelden og får transfer til våre valgte hoteller. Kvelden er til fri disposisjon for å utforske Cuzco på egen hånd. Nesten like fort som det begynte så er denne vår vandring på Inkastien til Machu Picchu over. (F. L.)
English to Norwegian: Southern Galapagos 5 days Detailed field: Tourism & Travel
Source text - English Itinerary B5
To Southern Galapagos
5 days / 4 nights – Monday to Friday – every 14 days.
Our 5 days itinerary combines the incredible shark canal out off the coast of Isabela with best flamingo lagoons of Galapagos, and spectacular snorkeling around Devil’s Crown. The albatross and booby colonies and marine iguanas on Española promise to be next highlight! Most elder islands of Southeastern Galapagos have azure bays and striking beaches of white coral sand, which are favorite place for large colonies of sea lions. The visit to the Charles Darwin Research Station will be a nice conclusion of your cruise.
Day: Visitor Site
1 Monday AM - Flight to Baltra Airport (GPS) & Transfer to Nemo I
PM - Las Bachas (Santa Cruz)
2 Tuesday AM - Las Tintoreras
PM - Centro de Crianza Arnaldo Tupiza (Isabela)
3 Wednesday AM - Cormorant Point & Devil's Crown (Floreana)
PM - Post Office Bay (Floreana)
4 Thursday AM - Punta Suarez (Espanola)
PM - Gardner Bay (Espanola)
5 Friday AM - Charles Darwin Station (Santa Cruz)
PM - Transfer to Baltra Airport
Day 1 - Monday
AM: Arrival at Baltra Airport
Upon arrival at Baltra Airport, you will first pass through an airport inspection point where your TCT (Transit Control Card) will be checked and stamped (please keep this carefully with your passport as you will need to show it again when you leave Galapagos). Here you will also pay the Galapagos National Park entrance fee of USD 100 (unless it has been prepaid). To ensure that no foreign plants or animals are introduced to the islands, your luggage will be inspected as well. At the arrival hall a naturalist guide will meet you and escort you on a short bus ride to the harbor at Baltra. By dinghy you will be taken to the yacht.
PM: Las Bachas (Santa Cruz)
These two small beaches are found to the West of Black Turtle Cove. Their sand is made of decomposed coral, which makes it white and soft, making it a favorite nesting site for sea turtles. Behind one of the beaches there is a small brackish water lagoon, where occasionally it is possible to observe flamingos and other coastal birds, such as black-necked stilts and whimbrels. The other beach is longer, but it has two old barges that were abandoned during the Second World War, when the USA used Baltra Island as a strategically point to protect the Panama Channel.
Day 2 – Tuesday
AM: White Tipped Shark
Las Tintoreras is a small bay on an islet, located 5 minutes on a dinghy ride from Port of Villamil, which permits the visitor to observe the White tipped shark. There is a colony of skarks that can often be seen resting in the lava canal. In addition to the sharks there are sea lions, sea turtles, marine iguanas, and rays in the beautiful, calm turquoise waters. Volcano Alcedo is one of the five shield volcanoes that form Albemarle Island the famous "Geyser" or hot steam fumarole will be reached, while all around are Galapagos giant tortoises of the Alcedo race.
Nearby hundreds of marine iguanas can be observed, as 'Las Tintoreras' is one of their main breeding sites. On the nearby sandy beaches, sea lions play and relax in the sun. This is one of Isabela's most beautiful visitor sites.
PM: Arnoldo tupiza Tortoise Breeding Center
is where giant tortoises are reared on Isabela. It is located 1.5 kilometers from Pto. Villamil, this important center has a captive breeding program for tortoises from the populations of southern Isabela. Here you can learn about the processes of reproduction and breeding. In total there are about 300 tortoises of all size between juveniles and adults. Isabela Island is the only island in the world which has 5 different species of these giant reptiles.
DAY 3 – Wednesday
AM: Punta Cormorant, Devil´s Crown (Floreana)
This site offers probably the best Flamingo lagoon in the Galapagos; it is also one of the largest in the islands. It’s situated between two tuff lava cones that give the area a special atmosphere. There are various species of shorebirds to observe besides flamingos; the most frequent are common stilts, white-checked pintail ducks and other migratory birds. It is very interesting to see the two distinct beaches: “The Green Beach” (due to its high percentage of olivine crystals in the sand) and the “Flour Sand Beach” which is made up of coral. After our visit of Cormorant Point we will continue with our yacht to the nearby islet known as Corona del Diablo (Devil’s Crown), where we can enjoy some great snorkeling.
AM: Post Office Bay (Floreana)
Historically, Post Office Bay is the location of a wooden barrel that was placed in the 18th century by the crew of a whaling ship. Since this time it has been used by mariners and tourists as a post office. The idea is to carry letters or postcards to their destination by hand. Apart from being the Post Office Barrel, this site was the landing area for some of the first colonists. We will continue to the north of the island and ascend to an elevated slope to enjoy a beautiful view from the Baroness Lookout. It is said that Baroness Eloisa von Wagner loved this place and spent several hours watching the horizon. Within walking distance (30 m) are the ruins of what is known as her House. From this lookout, the landscape covers the coastline from the Enderby islet to Post Office Bay, as well as Cerro Pajas, the pool of flamingos and wide forest of Palo Santo.
DAY 4 – Thursday
AM: Punta Suarez (Española)
This rocky land spot sustains one of the most impressive and varied colonies of sea birds in the Galapagos. Along its southern shore, high cliffs rise up from the sea affording the visitor spectacular views of soaring birds and of the blow whole where water spouts up to 50-75 feet into the air according to the intensity of the surf.
PM: Gardner Bay (Española)
Located on the north-eastern coast of Hood, Gardner Bay provides an excellent beach for relaxing, swimming and snorkeling, and the opportunity to observe sea lions. Here you may also observe sharks in the crystal clear ocean waters.
Day 5 – Friday
AM: Charles Darwin Station
Although the great majority of Galapagos visitors come here to observe and appreciate natural wonders, it is also interesting to learn how the protection and conservation of the islands are carried out. The Breeding and Rearing area of the scientific center are definitely a worthwhile visit.
Transfer to Baltra airport for your flight back to Guayaquil or Quito.
Translation - Norwegian Reiserute B5
Til det sørlige Galapagos
5 dager/4 netter – mandag til fredag – hver fjortende dag
Vår 5-dagers reiserute kombinerer den utrolige Shark Canal utenfor kysten av Isabela med de beste flamingolagunene på Galapagos, og spektakulær snorkling rundt Devil’s Crown. Og vi lover at albatross- og havsulekoloniene og haviguanene på Española blir neste høydepunkt! De fleste eldre øyene i det sørøstlige Galapagos har asurblå bukter og karakteristiske strender av hvit korallsand. Dette er favorittstedet for store kolonier av sjøløver. Et besøk til Charles Darwin Forskningsstasjon vil bli en flott avslutning på ditt cruise.
Dag: Besøkssted
1 Mandag Før middag - Tur til Baltra Lufthavn (GPS) & Transport til Nemo I
Etter middag - Las Bachas (Santa Cruz)
2 Tirsdag Før middag - Las Tintoreras
Etter middag - Centro de Crianza Arnaldo Tupiza (Isabela)
3 Onsdag Før middag - Cormorant Point & Devil's Crown (Floreana)
Etter middag - Post Office Bay (Floreana)
4 Torsdag Før middag - Punta Suarez (Espanola)
Etter middag - Gardner Bay (Espanola)
5 Fredag Før middag - Charles Darwin Station (Santa Cruz)
Etter middag - Transport til Baltra Lufthavn
Dag 1 – Mandag
FØR MIDDAG: Ankomst til Baltra Lufthavn
Ved ankomst til Baltra Lufthavn må du først gjennom en flyplasskontroll der TCT (reisekontrollkort) vil bli sjekket og stemplet. Det er viktig at du oppbevarer dette sammen med passet ditt, fordi du må vise det igjen når du forlater Galapagos. Her må du også betale en billett til Galapagos Nasjonalpark på 100 amerikanske dollar (om det ikke er forhåndsbetalt). For å forsikre seg om at ingen utenlandske planter eller dyr kommer inn på øyene, så vil din bagasje også bli undersøkt. I ankomst-hallen blir du møtt av en innfødt guide som eskorterer deg til havnen i Baltra. Du vil bli kjørt til yachten med en liten jolle.
Etter middag: Las Bachas (Santa Cruz)
Disse to små strendene ligger vest for Black Turtle Cove. Sanden her er laget av oppløst korall, og det gjør den hvit og myk, og er et favorittsted for havskilpadder. Bak den ene av strendene er det liten lagune av brakkvann, og der kan du noen ganger se andre sjøfugler som flamingoer, stylteløpere og småspover. Den andre stranden er lengre, men den har to lektere som var forlatt under andre verdenskrig da USA brukte Baltra-øyene som et strategisk punkt for å beskytte Panamakanalen.
Dag 2 – Tirsdag
Før middag: White Tipped Shark
Las Tintoreras er en liten bukt på en holme beliggende en 5 minutter dinghy-tur fra Port of Villamil der du kan observere the White Tipped Shark. Du kjenner den igjen på sin karakteristiske hvite hake. Derav navnet. Det er en koloni av haier der som du ofte kan se når de hviler på grunt vann i lavaformasjonen. I tillegg til haiene kan du se sjøløver, havskilpadder, haviguanaer og rokker i det vakre, rolige turkise vannet. Volcano Alcedo er en av de fem skjoldvulkanene som danner Albemarle Island. Vi kommer også forbi den berømte «Geyser» hvor varmt vann sprøyter opp. Rundt oss på alle kanter har vi selskap av de kjempesvære Galapagosskilpaddene.
I nærheten kan du se hundrevis av haviguanaer, og ‘Las Tintoreras’ er en av de viktigste hekkeplassene deres. På de nærliggende sandstrendene leker sjøløver og slapper av i solen. Dette er en av Isabela’s vakreste steder som du kan besøke.
Etter middag: Arnoldo tupiza Tortoise Breeding Center
Det er her kjempeskilpaddene blir fostret opp på Isabela. Det ligger 1.5 kilometer utenfor Puerto Villamil, og er det viktigste stedet for alle bevaringsprosjektene for kjempeskilpaddene på det sørlige Isabela. Her kan du lære mer om oppalingsprosjektene. Til sammen finnes det omtrent 300 kjempeskilpadder i alle størrelser fra de nyutklekkede til de voksne. Isabela Island er den eneste øya i verden som har 5 forskjellige arter av disse kjempestore krypdyrene.
DAY 3 – Onsdag
Før middag: Punta Cormorant, Devil´s Crown (Floreana)
Dette stedet tilbyr sannsynligvis den flotteste flamingolagunen på Galapagos, og er også en av de største øyene. Denne øya ligger mellom restene av to lavakjegler som gir stedet en spesiell atmosfære. Her kan du observere forskjellige arter av vadefugler ved siden av flamingoer. De mest vanlige vadefuglene er stylteløpere, hvitkinnede stjertender og andre trekkfugler. Det er interessant å se de to tydelige strendene: «The Green Beach» som har fått navnet sitt etter den høye prosenten av olivinkrystaller i sanden, og «Flour Sand Beach» som er bygget opp av koraller.
Etter vårt besøk til Cormorant Point fortsetter vi med vår yacht til en holme i nærheten kjent som Corona del Diablo (Devil’s Crown). Der kan vi hygge oss med storartet snorkling.
Etter middag: Post Office Bay (Floreana)
Historisk er Post Office Bay stedet der en tretønne på 1700-tallet ble etterlatt av mannskapet på et hvalfangerskip. Siden den gang har tretønnen blitt brukt av sjøfolk og turister som postkontor. Ideen er å bære brev og postkort til bestemmelsesstedet for hånd. Bortsett fra å være the Post Office Barrel så var dette stedet et ankomststed for noen av de første kolonistene. Vi fortsetter til øyas nordside der vi bestiger en forhøyet skråning og nyter en vakker utsikt fra Baroness Lookout. Det blir fortalt at baronesse Eloisa von Wagner elsket dette stedet og skuet utover horisonten i timevis. Innenfor gangavstand (30m) finnes ruinene av det som er kjent som hennes House. Fra dette utsiktspunktet kan du se et landskap som dekker kystlinjen fra Enderby-holmen til Post Office Bay, og videre Cerro Pajas, Flamingobassenget og den brede skogen ved Palo Santo.
DAG 4 – Torsdag
Før middag: Punta Suarez (Española)
Dette steinete stedet opprettholder en av de mest imponerende og varierte koloniene av sjøfugler på Galapagos. Langs øya sørkyst stiger høye klipper opp fra havet og gir besøkende en spektakulær utsikt til lettende fugler, og et hull i jorden der vannet spruter opp til 15-20 meter i luften alt etter hvor intense brenningene er.
Etter middag: Gardner Bay (Española)
Gardner Bay ligger på den nordøstlige kysten av Hood, og har en utmerket strand for avslapping, svømming og snorkling. I tillegg kan du observere sjøløver her. Du kan også se haier her i det krystallklare havvannet.
Dag 5 – Fredag
Etter middag: Charles Darwin Forskningsstasjon
Selv om flertallet av turistene på Galapagos kommer for å oppleve og sette pris på naturens underverk, så er det også interessant å lære hvordan beskyttelse og bevaring av øyene utføres. Avls- og oppdragelsesområdet på det vitenskapelige senteret er definitivt verdt et besøk.
Transport til Baltra lufthavn for din flytur tilbake til Guayaquil eller Quito.
More
Less
Translation education
Master's degree - Norwegian University of Science and Technology
Experience
Years of experience: 21. Registered at ProZ.com: May 2015.
I am working as a freelance translator in the town of Trondheim in Norway.
I mostly do translations from English into Norwegian. But I also do translations from Danish and Swedish into Norwegian.
I translate general texts as well as texts about tourism and travel and science. Now I am translating a crime novel from English into Norwegian called "Never More Than Twice" written by the author Claudio Ruggeri.
I can deliver high quality translations to a fair price.
I can do proof-reading as well.
Keywords: English, Danish and Swedish to Norwegian. Science, tourism, travels, marketing, novels, computers, technology.
Portfolio