This site uses cookies.
Some of these cookies are essential to the operation of the site,
while others help to improve your experience by providing insights into how the site is being used.
For more information, please see the ProZ.com privacy policy.
Freelance translator and/or interpreter, Verified site user
Data security
This person has a SecurePRO™ card. Because this person is not a ProZ.com Plus subscriber, to view his or her SecurePRO™ card you must be a ProZ.com Business member or Plus subscriber.
Affiliations
This person is not affiliated with any business or Blue Board record at ProZ.com.
Services
Translation, Editing/proofreading, Subtitling
Expertise
Specializes in:
Cooking / Culinary
Linguistics
Poetry & Literature
Education / Pedagogy
Government / Politics
International Org/Dev/Coop
Social Science, Sociology, Ethics, etc.
Portfolio
Sample translations submitted: 1
Spanish to Norwegian: Que hacer con el cadaver de un dictador General field: Other Detailed field: Journalism
Source text - Spanish Qué hacer con el cadáver de un dictador
Todas las sociedades se han enfrentado al inevitable dilema de cómo gestionar los cuerpos de los tiranos
Librarse de un dictador en vida no resulta una operación sencilla, aunque tampoco es nada
fácil gestionar su muerte. Las dictaduras infligen profundas heridas morales a las sociedades
que han tenido que padecerlas, pero también dejan atrás numerosas huellas físicas:
monumentos, tumbas, estatuas, hasta barrios enteros, pero también un cuerpo presente... El
próximo traslado de los restos de Franco del Valle de los Caídos, el faraónico monumento que
mandó construir en el norte de Madrid, puede representar el final de una historia que comenzó
hace más de cuatro décadas. A lo largo del siglo XX, muchos países han tenido que
enfrentarse a problemas similares, porque los restos de los dictadores han sido venerados,
momificados, destruidos, escondidos, robados... y siempre han planteado profundos dilemas.
Sin embargo, el caso español es único, como explica Rosana Alija, profesora de Derecho
internacional público de la Universidad de Barcelona y experta en la lucha contra la
impunidad: “La tumba de Franco representa una anomalía. Si bien en sí mismo un
monumento como el Valle de los Caídos no es extraño es Europa, sí lo es el haber extendido
esa memoria a los muertos en la lucha contra Franco para justificar el traslado de cientos de
cuerpos de republicanos sin recabar la autorización de sus familias, en un acto de presunta
reconciliación que, sin embargo, iba acompañado de una política represiva y humillante”.
Rosana Alija, profesora de Derecho internacional público de la Universidad de Barcelona y
experta en la lucha contra la impunidad […] participó en un libro coral que trata de
desentrañar la diferente suerte que han sufrido los cuerpos de los tiranos a lo largo de la
historia, desde Pinochet hasta Gadafi, Hitler o Mussolini. Se trata de La muerte del verdugo:
Reflexiones interdisciplinarias sobre el cadáver de los criminales de masa (Miño y Dávila,
2016). "La vida política post mortem de dictadores o criminales de masas es una realidad en
todo el mundo y en todos los tiempos", explica la coordinadora del ensayo, la profesora de la
Universidad de Ginebra Sévane Garibian. "La pregunta de qué hacer con estos embarazosos
cadáveres y cómo enfrentarnos a su legado plantea grandes desafíos por sus efectos sobre la
sociedad civil, incluso mucho después de la muerte y también por las necesidades de justicia y
reparación. En Europa los ejemplos de este tipo son numerosos".
[…]
La URSS desapareció hace casi 20 años, pero nadie ha querido tocar la momia de Lenin en la
Plaza Roja y, aunque el cuerpo de Stalin fue trasladado de ese mausoleo en 1961, sigue
enterrado al pie de las murallas del Kremlin, junto a otros héroes de la Revolución Rusa. La
nostalgia hacia algunas dictaduras ha prendido en otros países en forma de procesiones
funerarias: la tumba del dictador rumano Nicolae Ceaucescu, fusilado en la Navidad de 1989,
recibe muchas visitas, al igual que la del almirante húngaro Miklós Horthy, furibundo
antisemita (aunque fue depuesto por Hitler en 1944). Falleció en Estoril en 1957, pero su
cadáver fue trasladado a Hungría en 1993.
Los cadáveres de los dictadores fascistas que perdieron la Segunda Guerra Mundial, Adolf
Hitler y Benito Mussolini, sufrieron avatares muy diferentes, pero tienen un punto en común:
la voluntad de hacer desaparecer con sus cuerpos el mal y el terror que entrañaban, y, a la vez,
también tratar de anular el carisma que habían logrado concentrar en vida. "No solo fueron
villanos y asesinos de masas, sino que también fueron personas veneradas en vida, en algunos
casos tremendamente populares", explica el historiador Julián Casanova, experto en la Guerra
Civil.
Texto adaptado de El País, https://elpais.com/politica/2018/07/06/actualidad/1530902231_374715.html
Translation - Norwegian Hva gjør man med levningene til en diktator?
Alle samfunn har stått overfor det uunngåelige dilemmaet om hvordan man skal håndtere liket til en tyrann.
Å frigjøre seg fra en levende diktator viser seg å ikke være enkelt, men det har heller ikke vist seg enkelt å håndtere en død diktator. Diktaturer setter dype mentale spor i samfunnene som har måttet lide under dem, de etterlater ikke bare adskillige materielle spor: monumenter, gravsteder, statuer, til og med hele nabolag, men også en død kropp... Den kommende forflytningen av Francos levninger i De falnes dal (Valle de los Caídos), det faraoiske monumentet han fikk bygget nord for Madrid, kan markere slutten på en historie som begynte for mer enn fire tiår siden. I løpet av det 20. århundret har mange land måttet forholde seg til lignende problematikk, fordi levningene etter diktatorer har blitt tilbedt, mumifisert, ødelagt, gjemt, stjålet... og de har alltid medført vanskelige dilemma.
Likevel er det spanske tilfellet unikt, dette forklarer Rosana Alija, professor i folkerett ved Universitetet i Barcelona, med ekspertise innen kampen mot straffefrihet: “Francos grav er svært uvanlig. Selv om et monument som De falnes dal i Europeisk sammenheng ikke er uvanlig i seg selv, er det uvanlig at man har utvidet dette minnesmerket til også å gjelde for de som døde i kampen mot Franco, for å rettferdiggjøre forflyttingen av hundrevis av republikanske lik uten å ha bedt om tillatelse fra familiene deres. En påstått handling av forsoning som likevel gikk hånd i hånd med en undertrykkende og ydmykende politikk”.
Rosana Alija, professor i folkerett ved Universitetet i Barcelona og ekspert på kampen mot straffefrihet [...] har vært bidragsyter i en bok som utforsker hvilke skjebner kroppene til ulike tyranner har fått gjennom historien, fra Pinochet til Gaddafi, Hitler og Mussolini. Boken det er snakk om har tittelen Tyrannens død: tverrfaglige refleksjoner om levningene etter utøvere av massevold (La muerte del verdugo:
Reflexiones interdisciplinarias sobre el cadáver de los criminales de masa, Miño og Dávila, 2016). “Diktatorer og utøvere av massevold sine liv post mortem er noe man har måttet forholde seg til i hele verden og til alle tider”, forklarer bokens redaktør, professor Sévane Garibian ved Universitetet i Genève. “Spørsmålet om hva man skal gjøre med disse brysomme likene og hvordan vi skal forholde oss til arven etter dem fører med seg store utfordringer på grunn av deres påvirkning på sivilsamfunnet, også lenge etter dødsfallet og på grunn av behovet for rettferdighet og oppreisning. I Europa er det mange eksempler av denne typen”.
[...]
Sovjetunionen ble oppløst for nesten 20 år siden, men ingen har hatt lyst til å røre mumien til Lenin på den Røde Plass, og selv om kroppen til Stalin ble flyttet fra dette mausoléet i 1961, ligger han fremdeles begravet ved foten av festningsmuren i Kreml, sammen med andre helter fra den russiske revolusjonen. Nostalgien knyttet til noen diktaturer har i noen land tatt form av sørgetog: graven til den rumenske diktatoren Nicolae Ceaucescu, som ble skutt julen 1989, mottar mange besøkende. Det samme gjør graven til den ungarske admiralen Miklós Horthy, som var fanatisk antisemitt (selv om han ble avsatt av Hitler i 1944). Han døde i Estoril i 1997, men liket hans ble flyttet til Ungarn i 1993.
Levningene etter de fascistiske diktatorene som tapte andre verdenskrig, Adolf Hitler og Benito Mussolini, led veldig ulike skjebner, men håndteringen av dem har en ting til felles: ønsket om at ondskapen og terroren de forårsaket skulle forsvinne med kroppene deres, og på samme tid forsøke på å kvitte seg med karismaen de hadde klart å bygge opp mens de var i live. “De var ikke bare kjeltringer og massemordere, de ble også dyrket mens de levde, i noen tilfeller var de fryktelig populære”, forklarer historikeren Julián Casanova, ekspert på den spanske borgerkrigen.
More
Less
Translation education
Master's degree - University of Oslo
Experience
Years of experience: 5. Registered at ProZ.com: Nov 2018.
I have a masters degree in literary translation (Spanish-Norwegian) from the University of Oslo (2016-2018). I also have two bachelors degrees from the same university: political science (2008-2011) and Spanish language and literature (2012-2015).
Currently I work as a teacher at a secondary school in Norway, where I teach Spanish and social sciences.
I am also a freelance translator, and translate mainly from Spanish to Norwegian.
I learned Spanish while travelling in Central America, then continued to study Spanish language and literature. During my bachelors degree I also studied at the National University of Colombia, in Medellin. With an academic background in political science, Latin-American studies and hispanic literature as well as pedagogy, I am able to translate various types of texts.